http://lisbethvassaas.blogspot.com

http://lisbethvassaas.blogspot.com

Hei!

Jeg har nå fått en ny bloggadresse. Dere finner meg på lisbethvassaas.blogspot.com.

Denne bloggen vil bli slettet om en uke!

Mvh.

Lisbeth Vassaas

EXIT LIBRIS?

EXIT LIBRIS?

I Prosa nr 4/11 kan vi lese at forfatternes rolle og oppgaver vil endres radikalt med innføring av nye forretningsmodeller i forlagssektoren. Boka går fra å være et fysisk produkt til å bli en digital tjeneste. Hegemoniet til forlagsbransjen utfordres og forfattere kan nå selv velge en åpen publiseringsløsning for å få boka utgitt via nettet.
Dette betyr at forfatterne er mindre avhengig av forlagenes infrastruktur enn tidligere for å formidle boka si. Inntektsmodellen og styrkeforholdet mellom forlag og forfatter endrer seg.
I innlegget sitt beskriver forfatteren at forlagsbransjen må endre sine strategier for lansering av nye bøker og nye forfattere slik vi ser i musikkbransjen. En slik parallell til musikkbransjen vil innebære at forlagene bruker sosiale medier for å skape oppmerksomhet og synlighet gjennom boklister hvor vi som lesere kan  “like” på Facebook, twitre om de nyeste bøkene vi har lest og finne likesinnede på nettet for videre diskusjon og meningsutveksling.
I innlegget retter forfatteren søkelyset på hva som skjer med forfatterne i bokas digitale økosystem.  Forlagenes inntektsgrunnlag er basert på deres investeringer i publiseringsteknologi, distribusjonsapparat og markedskompetanse som kommer forfatterne til gode. Dette utgjør om lag 85% av prisen for det ferdige bokproduktet som havner i bokhandelen.
Men når publisering, distribusjon og markedsføring ikke lenger representerer noen kostnad,men er fritt tilgjengelig via nettet,  hva trenger forfattere forlagene til da?  Dersom forfattere kan bli sin egen forlegger ved hjelp av publiseringsteknologi på nettet vil dette muliggjøre utgivelse av uendelig mange og veldig smale utgivelser. Vi kjenner alle uttrykket “ utgitt på eget forlag” om tekster og skriverier som ikke er blitt funnet verdige en utgivelse fra forlagets side og med en lesekrets knyttet til en marginal og smal interessesfære.  Dette åpner for en mulighet for mange forfatterspirer.

Forfatterforeningen hevder at den nye digitale virkeligheten kan dreie seg om et slags Catch 22 for eboka: Hvis papirbokomsetningen holder seg stabil, kan e-bøkene selges svært billig. Men hvis e-bøkene selges svært billig, vil papirbøkene forsvinne.

På hjemmesida til Foreningen NBU(Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere) leser jeg at innen 2017 vil alle norske bøker utgitt etter 1900 bli gratis tilgjengelig på Norges digitale bibliotek.  

<a href=»http://http://www.nbuforfattere.no/2012/08/29/250-000-boker-blir-tilgjengelige-i-norges-digitale-bibliotek/»></a>På den ene siden har vi en endret situasjon for fremstilling og salg av bøker. Men hva ønsker leseren? Det vil fremdeles være slik at vi tar med oss bøker i ulike situasjoner og omgivelser; noen av disse omgivelsene vil fremdeles favorisere papirboka. Fagbøker, oppslagsverk, kompendier, innlegg, artikler og vitenskapelige papers brukt i en faglig eller yrkesmessig sammenheng vil antakelig egne seg meget bra på digitale plattformer. Øyeblikkets behov er ikke i så stor grad tilstede når vi ønsker å lese en skjønnlitterær roman eller ha med en prisbelønnet krimbok på hytta.
Dersom forlagene ikke skal forsvinne helt fra arenaen må de gjøre noen strategiske veivalg med utgangspunkt i den nye konkurransesituasjonen de står midt i. De må identifisere hvordan de kan øke verdien av sin deltakelse i verdikjeden knyttet til bokproduksjon. Bare på denne måten kan de sikre sin fremtidige virksomhet.
 
I dette innslaget fra Bokprogrammet i NRK diskuterer Eirik Newth hvordan bøker endres i en digital tidsalder.
<a href=»http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/301836/»>http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/301836/</a>

DIGG ELLER BIG DATA? – refleksjoner rundt menneskestyrt og teknologidrevet utvikling

DIGG ELLER BIG DATA? Refleksjoner rundt menneskestyrt og teknologidrevet utvikling
Det kunstige dagslyset fra vekkerlampa øker gradvis i styrke til jeg våkner og er klar for en ny dag. Klokka er 7 og jeg får melding fra min Digichef på kjøkkenet om at nybrygget kaffe og ferskpresset juice er klar til å nytes. På vei ut til bilen åpner jeg min Swiftphone for å få en oversikt over dagens prioriterte gjøremål. I dag venter jeg svar fra forsikringsselskapet om min nye helseforsikring. På vei ut fra garasjen tikker det inn varsling fra min mors elektroniske medisindosett som bekrefter at hun nettopp har tatt sin foreskrevne dose av dagens medisiner. Like før lunsj får jeg melding om at hun ikke har rørt seg på 2 timer. Jeg blir urolig og aktiverer monitorene i leiligheten hennes som viser at hun har falt og ligger på badet. Jeg ser at hjemmetjenesten er blitt alarmert og at de nå er på vei hjem til henne.

På bilens Smartscreen “MinVerden” ser jeg at jeg har mottatt et dokument fra forsikringsselskapet. Flotte greier!tenker jeg; det er antakelig tilbudet på ny helseforsikring.
Forsikringsselskapets søkemotor har generert en digital profil av meg ved hjelp av offentlig tilgjengelig informasjon fra ulike kilder og nettsamfunn om mine innkjøpsvaner og hvilke matvarer jeg kjøper fra hvilke butikker. De ser at jeg har vært på reise i Afrika flere ganger de siste 3 årene og vurderer risikoen for mulige ettervirkninger av tropiske sykdommer som middels stor. Premien øker. De har også sporet opp at jeg har fått 6 fartsbøter det siste året; det røde signallyset aktiveres. Dette er en forsikringskunde som lever farlig; premien øker ytterligere. På Facebook har de sjekket hvilke venner og interesser jeg har og de følger bloggen min for å kartlegge hvilke verdier, holdninger og eventuelle bekymringer jeg gir uttrykk for. De har også registrert når på døgnet og hvilke tema jeg twitrer om og hvilke bilder, lenker, invitasjoner og events jeg legger ut på Facebook.

Basert på denne informasjonsfangsten har selskapet nå skreddersydd en forsikring som beregner sannsynligheten for at jeg skal pådra meg visse typer sykdommer, antatt levealder med min dokumenterte, risikable trafikale adferd samt mulige livsstilssykdommer forårsaket av mine usunne matvaner og tilbøyelighet til natt- twitring. Jeg er sporbar som en rev i et hønsehus!

Bilder fra virkeligheten eller fremtidsscenario? Velferdsteknologier fra det første bildet er et eksempel på “teknium som driver oss videre” mot et mer effektivt liv. Vi omfavner de mulighetene dette gir oss slik at vi kan gi et stadig økende antall eldre mennesker en mulighet til å bo lengre i sin egen bolig. Selv om jeg har tatt i bruk nyttige, digitale verktøy for å holde øye med min gamle mor vil jeg aldri erstatte dette med ønsket om jevnlig å dra på besøk til henne.

En av flere som bidrar i diskusjonen om dette “teknium” er Kevin Kelly som i boka“What technology wants” er opptatt av hvordan teknologi endrer samfunnet og hva som gjør at ny teknologi hele tiden utvikles. Han mener denne utviklingen nærmest er naturgitt på linje med menneskets evolusjon.

I samme artikkel kan jeg lese at det svenske selskapet Recorded Future er en av pionerene på å analysere adferdsmønstre. De gjør bruk av avanserte statistiske og lingvistiske modeller for å finne mønstre i ekstremt store datamengder. Slike data kan bestå av ”alt som er publisert på nett”, inkludert meldinger på Facebook, Twittermeldinger, pressemeldinger, diskusjoner i ulike diskusjonsfora etc. Og slike data kan for en stor del analyseres i sanntid, hvilket vil si at det går svært liten tid fra de blir publisert til de blir del av analysen.

Jeg stiller meg spørsmålet: Er vi villige til å utsette oss for slik overvåking, analyse og krysskoblinger av informasjon som forsikringsselskapet i MinVerden viser?
Teknologien gir oss muligheter til å endre samfunnet, men som “masters of the universe”må vi ha et kritisk blikk på hvilke konsekvenser dette har for virkelige sosiale relasjoner. Vi må våge å stille spørsmål ved om det er et slikt samfunn vi vil ha. Det er flott at vi kan operere som flygeledere i våre egne digitale univers; utfordringen blir å finne en balansegang mellom det som er DIGG DATA og det som bare blir BIG DATA!

Hello world!

Welcome to WordPress.com! This is your very first post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post. If you like, use this post to tell readers why you started this blog and what you plan to do with it.

Happy blogging!