I Prosa nr 4/11 kan vi lese at forfatternes rolle og oppgaver vil endres radikalt med innføring av nye forretningsmodeller i forlagssektoren. Boka går fra å være et fysisk produkt til å bli en digital tjeneste. Hegemoniet til forlagsbransjen utfordres og forfattere kan nå selv velge en åpen publiseringsløsning for å få boka utgitt via nettet.
Dette betyr at forfatterne er mindre avhengig av forlagenes infrastruktur enn tidligere for å formidle boka si. Inntektsmodellen og styrkeforholdet mellom forlag og forfatter endrer seg.
I innlegget sitt beskriver forfatteren at forlagsbransjen må endre sine strategier for lansering av nye bøker og nye forfattere slik vi ser i musikkbransjen. En slik parallell til musikkbransjen vil innebære at forlagene bruker sosiale medier for å skape oppmerksomhet og synlighet gjennom boklister hvor vi som lesere kan “like” på Facebook, twitre om de nyeste bøkene vi har lest og finne likesinnede på nettet for videre diskusjon og meningsutveksling.
I innlegget retter forfatteren søkelyset på hva som skjer med forfatterne i bokas digitale økosystem. Forlagenes inntektsgrunnlag er basert på deres investeringer i publiseringsteknologi, distribusjonsapparat og markedskompetanse som kommer forfatterne til gode. Dette utgjør om lag 85% av prisen for det ferdige bokproduktet som havner i bokhandelen.
Men når publisering, distribusjon og markedsføring ikke lenger representerer noen kostnad,men er fritt tilgjengelig via nettet, hva trenger forfattere forlagene til da? Dersom forfattere kan bli sin egen forlegger ved hjelp av publiseringsteknologi på nettet vil dette muliggjøre utgivelse av uendelig mange og veldig smale utgivelser. Vi kjenner alle uttrykket “ utgitt på eget forlag” om tekster og skriverier som ikke er blitt funnet verdige en utgivelse fra forlagets side og med en lesekrets knyttet til en marginal og smal interessesfære. Dette åpner for en mulighet for mange forfatterspirer.
Forfatterforeningen hevder at den nye digitale virkeligheten kan dreie seg om et slags Catch 22 for eboka: Hvis papirbokomsetningen holder seg stabil, kan e-bøkene selges svært billig. Men hvis e-bøkene selges svært billig, vil papirbøkene forsvinne.
På hjemmesida til Foreningen NBU(Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere) leser jeg at innen 2017 vil alle norske bøker utgitt etter 1900 bli gratis tilgjengelig på Norges digitale bibliotek.
<a href=»http://http://www.nbuforfattere.no/2012/08/29/250-000-boker-blir-tilgjengelige-i-norges-digitale-bibliotek/»></a>På den ene siden har vi en endret situasjon for fremstilling og salg av bøker. Men hva ønsker leseren? Det vil fremdeles være slik at vi tar med oss bøker i ulike situasjoner og omgivelser; noen av disse omgivelsene vil fremdeles favorisere papirboka. Fagbøker, oppslagsverk, kompendier, innlegg, artikler og vitenskapelige papers brukt i en faglig eller yrkesmessig sammenheng vil antakelig egne seg meget bra på digitale plattformer. Øyeblikkets behov er ikke i så stor grad tilstede når vi ønsker å lese en skjønnlitterær roman eller ha med en prisbelønnet krimbok på hytta.
Dersom forlagene ikke skal forsvinne helt fra arenaen må de gjøre noen strategiske veivalg med utgangspunkt i den nye konkurransesituasjonen de står midt i. De må identifisere hvordan de kan øke verdien av sin deltakelse i verdikjeden knyttet til bokproduksjon. Bare på denne måten kan de sikre sin fremtidige virksomhet.
I dette innslaget fra Bokprogrammet i NRK diskuterer Eirik Newth hvordan bøker endres i en digital tidsalder.
<a href=»http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/301836/»>http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/301836/</a>
lissatanker 
Legg igjen en kommentar